VEND DINE ØYNE MOT DET HIMMELSKE JERUSALEM, TIDEN ER SNART INNE FOR BORTRYKKELSEN!

    

Og det skjedde da det led mot den tiden da han (Jesus) skulle opptas, da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit.

Luk 9:51

Rolf Jørgen Hatletvedt

Jesus levde alltid i Ånden, han var til enhver tid ledet og drevet av Ånden, og lydhør for Den Hellige Ånds røst. Han levde i Åndens åpenbarelse. Jesus hadde full kontroll på alt han gjorde og sa. Han opererte fullt og helt i Den Hellige Ånd. Han gjorde ingen ting av seg selv, alt han talte og gjorde hadde hans Far i himmelen sagt til ham.

En dag under sin vandring for å bringe ut evangeliet, helbrede de syke og sette mennesker fri, taler den Hellige Ånd til ham: Nå er tiden snart inne for din opptagelse. GÅ TIL JERUSALEM!
"Da vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit." Han visste at nå var tiden inne. Dette hadde  han  ventet på siden han begynte sin gjerning på jorden.

Jesus visste hva som ville møte ham i det jordiske Jerusalem Joh 18:4, lidelse, hån og spott, slag, hudstrykelse og korsfestelse. Det værst av alt var at han skulle bli forlatt av sin Far i himmelen (dette er helvete). Jesus visste at han var det offer som måtte bringes for at verden skulle bli frelst ved Ham. Han grudde seg til dette, han sier i Luk 12:49-50: Ild (Den Hellige Ånd) er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor gjerne jeg skulle ønske at alt var tent! Men en dåp har jeg å døpes med (hans lidelse og død for oss), og hvor jeg gruer til den er fullført! Da Jesus ligger og ber til sin Far i Getsemane hagen, sier han: " Far, om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, men bare men din. Da kom en engel og styrket ham. Og han kom i dødsangst og bad enda mer inntrengende, og svetten hans ble som blodsdråper som falt ned på jorden". Luk 22: 42-44.   Men det var ikke dette Jesus hadde i fokus når han vender seg mot Jerusalem. Legg merke til hva det stod i den innledende teksten: "da det led mot den tiden da han skulle OPPTAS", det står ikke: da det led mot tiden da han skulle korsfestes. Nei, han fokuserte på noe som lå lenger borte, lenger fremme, noe som kommer etter Golgata og oppstandelsen. Han så frem mot OPPTAGELSEN!

-Jesus ber i sin yppersteprestelige bønn, der han sier til sin Far i Joh. 17:4-5: Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre. Og nå herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til.
Hans ansikt var vendt mot det Himmelske Jerusalem for å gå dit.

DE VENTET PÅ DET OG DE SÅ DET
De gamle testamentets hellige hadde et større klarsyn i Ånden enn mange av de troende har i dag. De levde i Åndens åpenbarelse som skapte tro, håp og forventning etter det som ble dem åpenbart.

I Heb. 11:8-10 leser vi om Abraham som levde i løftets landet som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var arvinger til det samme løfte.

Hvorfor bygget ikke Abraham et hus for seg og sin familie og etablerte seg der i løftets landet? Eller hvorfor lot han Lot få velge, tilsynelatende, det beste område ved Sodoma hvor det allerede var hus han kunne flytte inn i, med gode beiteområder for dyrene i stede for å leve som nomade? Svaret finner vi i vers 10, "For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper".

I vers 13-16 står det: I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de er søker et fedreland.
hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, da hadde de hatt tid til å vende tilbake.
Men nå var det et bedre land de lengtet etter, det himmelske. derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en Stad ferdig for dem.

Hva ser du, og hva søker du?

Bibelen sier: Er dere da oppreist med Kristus da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. la deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke til det som er på jorden. Dere er jo døde og deres liv er skjult med Kristus i Gud. Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal vi åpenbares med ham i herlighet. Kol 3: 1-4.

Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. men samle dere skatter i himmelen, der verken møll er rust tærer, og tyver bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. Matt 6: 19-21.

Jeg formaner dere altså brødre, ved Guds miskunn, at dere fremstiller deres legemer som et levende og hellig offer til Guds behag. Dette er deres åndelig gudstjeneste.
Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. Rom 12:1-2


BRUDENS OPPTAGELSE
Jesus hadde gitt et løfte til sine disipler. La ikke deres hjerter forferdes! Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. og når jeg har gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er Joh. 14:  1-3.

Fra første dag etter at Jesus var tatt opp til himmelen i fra disiplene, gikk de i daglig forventning av at Jesus skulle komme tilbake.

Bibelen taler klart og tydelig om at tiden er snart inne for menighetens opptagelse (Bortrykkelse)  til himmelen. Jesus kommer meget snart for å hente sin Brud. Tegnene i tiden viser oss dette klart at tiden er meget nær, Basunen skal lyde, overengelens røst skal høres og Jesus kommer ned i luften for å hente sin dyrt kjøpte brud. Da skal to ligge i en seng, to skal være ute på marken, to ved kvernen. En blir tatt med den andre blir tilbake (Luk 17: 34-36).
Hvordan er det med oss brødre og søstre, lever vi i Den Hellige Ånds åpenbarelse slik at vi registrerer, lik Jesus, signalene fra Den Hellige Ånd, hører vi hans røst som sier: Gjør dere rede Jesus kommer snart? Vend deres ansikt mot det himmelske Jerusalem, det er det som er vårt hjemland, vårt blivende sted, det er dit vi skal.

Mens vi venter, la oss vinne så mange mennesker som mulig, vær et Jesu vitne hvor du enn er og hvor du enn ferdes. Minn også dine brødre og søstre i Herren om at JESUS KOMMER SNART! Det altfor mange kristne som sover, de er ikke våken for denne sannheten, Er du det?

RETT DERE OPP OG LØFT HODE! FOR DERES FOLØSNING STUNDER TIL.




JESUS VENDTE SITT ANSIKT
MOT JERUSALEM FOR Å GÅ DIT

DET HIMMELSKE HÅP.

Ved tro levde han (Abraham) i løftes land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper. (Heb 11:9-10.)

... I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som som var lovt. MEN DE HADDE SETT DET LANGT BORTE, OG HILSTE DET. OG DE BEKJENTE AT DE VAR FREMMEDE OG UTLENDINGER PÅ JORDEN. For de som sier slikt, gir til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de dro ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid til å vente tilbake.
MEN NÅ ER DET ET BEDRE LAND DE LENGTER ETTER, DET HIMMELSKE. DERFOR SKAMMER IKKE GUD SEG OVER DEM, VED Å BLI KALT DERES GUD. FOR HAN HAR GJORDT EN STAD FERDIG TIL DEM. (Heb 11:13-16.)

OPPRØRENDE UTTALELSER – SOM PASSERER UBEMERKET!

I løpet av de siste par ukene har mye oppmerksomhet blitt gitt til konflikten mellom Israel og de palestinske araberne både på den politiske og diplomatiske arena, så vel som i media. Forespørselen om fullt medlemskap i FN av Det palestinske selvstyret (PA), og tiltak gjennomført for å forhindre dette av Israel, USA og andre har generert reaksjoner og uttaleser fra en rekke ledere av ulik status. Følgende er uttalelser som er gjort av arabiske og muslimske ledere de siste to ukene, og som ikke nødvendigvis er direkte koblet til forhandlingene i FN, men er koblet til selve konflikten.


Den øverste lederen for den islamske revolusjonen, og mannen med mest myndighet i Iran, Ayatollah Khamenei, avviste totalt tostatsløsningen i en tale på "Den 5. internasjonale konferanse til støtte for den palestinske intifada" i Teheran på søndag: "Alle planer som søker å dele Palestina avvises totalt… Vårt krav er frihet til Palestina, ikke en del av Palestina." Hans ord ble fulgt opp av den iranske President, Mahmoud Ahmadinejad, som la til at "landet må returneres til dets virkelige eiere."


I uttalelser til den tyrkiske utenriksministeren på mandag, truet den hardt pressede presidenten i Syria, Bashar Assad, med å angripe Israel hvis verdenssamfunnet besluttet å gå til aksjon mot hans brutale undertrykkelse av demonstrantene i sitt land: "...jeg trenger ikke mer enn seks timer på å flytte hundrevis av raketter og missiler til Golanhøyden, og begynne å skyte dem på Tel Aviv." Assad la til at deretter ville oppfølgingen være angrep fra Hizb'Allah og Iran på Israel samt på USA’s og europeiske militære installasjoner i Den persiske gulfen.


På CNN søndag 24 september latterliggjorde den tyrkiske statsminister Recep Tayyip Erdoğan rakettangrepene fra Gaza på israelske byer. Erdogan, som flere ganger har truet å konfrontere israelske marinefartøy for å "beskytte" eventuelle nye Gazakonvoier, la til: "Men på den annen side, vi vet at hundretusentalls palestinere har blitt drept…Israel er svært grusom i den forbindelse. De viser ingen nåde."

På fredag sa den egyptiske ambassadøren til PA, Yasser Othman: "Vi må være forberedete for en israelsk plan om å ta over Sinai i den kommende tiden." Egyptiske ledere har i flere måneder antydet å bryte fredsavtalen med Israel, spesielt etter terrorangrepet nord for Eilat der fem egyptiske soldater ble drept.


Til slutt, i et intervju på Al-Jazeera (på arabisk) 23 September sa Abbas Zaki, som er medlem av sentralstyret i Fatah, følgende: "Når vi sier at en avtale bør være basert på disse grensene [4 juni, 1967], så forstår President Abbas, vi og alle andre at det større målet ikke kan fullføres i et svep. Hvis Israel trekker seg ut av Jerusalem, evakuerer 650 000 nybyggere og river ned muren – hva blir igjen av Israel da? Det vil komme til veis ende." Zaki fortsatte: Hvis vi sier at vi ønsker å fjerne Israel…dette er for tøft. Det er ikke [akseptabel] politikk for å si det. Ikke si slike saker til verden. Hold det for deg selv."



Kommentar:

Et hovedmål for FN er å bidra til fredelig løsning på konflikter. Med unntak av Zaki, så representerer de personer som er sitert ovenfor stater som alle er medlemmer av FN, og selv PA tillates å presentere sitt syn på FN’s talestol. Men ordene sitert ovenfor er ikke ord av fred og forsoning, tvert imot. Likevel så ignoreres de og glattes over av beslutningstakere og medier rundt om i verden. Hvorfor?


De brutale uttalelsene fra iranske ledere er i det minste ærlige og ikke vanskelige å forstå. Erdogans uttalelse derimot, er mye mer sofistikert og subtil, men konsekvensen av hva han sier er nesten identisk med Ahmadinejad. Tyrkias statsminister gir i sitt intervju inntrykk av å være en moden leder som bare forsvarer sin egen nasjons rettigheter, samt står opp for hva han mener er rettighetene til de palestinske araberne. Men hans ord er giftige! Han legger frem blatante løgner vel vitende om at de fleste lytterne ikke kjenner til de faktiske forholdene, eller bryr seg med å sjekke dem ut. Ikke engang CNN-reporteren, Fareed Zakaria, konfronterte Erdogans påstand om "hundretusener av palestinere drept."


Faktum i saken er at siden den første intifadaen startet i 1987 har rundt 6 000 palestinske arabere blitt drept, mange av disse var væpnede terrorister. Samtidig ble 3000 palestinske arabere drept av sine egne anklagede for å spionere for Israel. Rundt 1500 israelere har dessuten blitt drept i terrorangrep. Selv om en uskyldig persons død er en for mange, så er disse sifrene langt fra Erdogan's fantasitall. Det Erdogan oppnår ved en slik uttalelse samt hans "Israel er svært grusom"- kommentar, er å demonisere den jødiske staten. Dette er en ekstremt alvorlig bruk av ord. Selv om sammenligningen med Nazi Tyskland kan brukes for ofte, er det et faktum at demoniseringen av jødene i 1930-årene åpnet for det som skjedde med jødene i 1940-årene.


Uttalelsene fra Abbas Zaki kan legges til en lang liste med lignende utsagn av ledere av PLO, Fatah og PA. Disse er ment å være moderate organisasjoner, alle under kontroll av Mahmoud Abbas, men deres representanter og deres leder, kommer ofte med ekstreme utsagn.


Interessante spørsmål oppstår i forbindelse med de forskjellige sitatene ovenfor: Har vi hørt noen reaksjoner mot noen av uttalelsene fra innflytelsesrike sirkler? Har noen menneskerettighets-organisasjoner fordømt dem? Har FN reagert mot denne muntlige aggresjonen mot en medlemsstat? Når det gjelder Erdogan, plukket mediene opp hans opprørende løgn? Hørte vi noen kritikk i det hele tatt av hans kommentar? Burde dette ha eventuelle konsekvenser for hvordan vi bedømmer andre ting den tyrkiske statsministeren sier? Er det logisk å be Israel bare ignorere disse utsagnene, og ikke ta spesielle forholdsregler (noe som er ofte gjort)?


Når sant skal sies, så registrete vi ikke en masse reaksjoner på uttalelsene, men hva var det da vi hørte denne siste uken? Vi har hørt om en sterk og enhetlig internasjonal fordømmelse av 1100 nye leiligheter i Gilo! Iran taler om Israels ødeleggelse, Assad om rakettregn mot Tel Aviv, Erdogan om en demonisert jødisk stat og Fatah om å ødelegge Israel i flere stadier – og vi leser side etter side om leiligheter i Jerusalem. Dette burde få alarmklokkene våre til å ringe!

Hentet fra: Livets Ords Israel Rapport


NB! LES SALME 83 (Innleggers anm.)